Pensum-Modul 1-Grunnleggande IT-forståelse

1.1 Grunnleggande begrep:

1.1.1 
Maskinvare:  (hardware) er alle dei fysiske delane i datamaskina og det tilleggsutstyret som er tilkopla.

Programvare:  (software) programvaren inndeles i operativsystem og brukarprogrammer.

Informasjonsteknologi: (IT) er ein teknologi for å samle inn, bearbeide, lagre og formidle informasjon i digital form.

1.1.2  Datamaskintypar: Forstå og skille mellom følgande typar.. når det gjeld kapasitet, hastigheit, kostnader og vanleg bruk...
* Stormaskin:  Kapasitet: 100el.1000 talls brukarar, hastigheit: raskt og sikkert,
* Nettverksklient:  PCar knytast saman gjennom nettverk slik at ein kan kommunisere med kvarandre, bruke felles utstyr, data og programvare. Ein må ha server i tillegg.
* Personleg datamaskin: (PC)
* Bærbar datamaskin:
* Håndholt PC:

1.1.3  Hovedelementer i ei datamaskin:
* Prosessoren: (sentralenheten) er den elektroniske hjernen i datamaskina, og den blir også kalt for CPU (Central Processing Unit). PCen kan ha en prosessor som er inndelt i 2 kjerner (Dual Core)
* Harddisken: er vanlegvis fastmontert inne i kabinettet til datamaskina, og på den lagres operativsystemet og brukerprogramma.
* Vanlege inn- og utenheter: Innenheter: Mottar informasjon frå brukaren og oversetter den til signaler som datamaskina skal arbeide med T.d. Tastatur, mus, berøringsmatte, lyspenn, joystick..
Utenheter: Gjer om signala frå prosessoren til informasjon som er forståeleg for brukaren..Skjerm,
* Typer av minne: det finnes fleire betegnelser på minne, det omhandlar minne når det avsluttast med RAM. F.eks: SDRAM, RDRAM,DDRRAM...

1.1.4 Datamaskinens ytelse: påvirkast av antall prosessorar, Prosessorhastigheit, Størrelsen på internminne, Antall program som kjøres.

1.2 Maskinvare:

1.2.1  Prosessoren (CPU): Kalkulasjonar, logisk kontroll, direkte tilgangsminne. Hastighet blir målt i Hertz. (Megahertz el. Gigahertz)

1.2.2 Minne: Ulike internminne som RAM (Random Access Memory) er datamaskinens arbeidshukommelse så lenge den er tilkoblet strøm og innholdet forsvinn når strømmen blir slått av.

ROM(Read Only Memory): er eit minne det kun kan lesast ifrå, og beheld informasjonen om straumen slås av.

Modul 1-Oppgåve 137

a. Eks. på multimediaprodukter:  integrerer lyd, bilde, tekst og film (animasjon) Brukast til opplæring, Internett, presentasjonar og elektroniske bøker.

b. Når ein har 1Gb som skal over på ei anna maskin: må ein ta hensyn til bruksområde, kapasitet, hurtigheit...sjekke lagringskapasiteten på maskina.

c. PC er blitt ein suksess fordi:
- den bearbeider store datamengder
- utfører oppgåver som gjentas på samme måte
- utfører vanskelige matematiske oppg, beregnar raskt og rett.
- utfører oppg. som krev nøyaktigheit og hurtigheit.
- kombinerer data frå fleire kilder.
- utfører oppgåver som krev lang hukommelse.
- utfører helsefarlige oppgåver ved hjelp av robotar.

d. Program ein har behov for heime er:
Operativsystem:
Eks. Windows98, WindowsNT, Windows2000, WindowsXP, Windows Vista, Unix og Linux.
Brukerprogram: Rekneark (Excel), Tekstbehandling (Word), Kommunikasjon (E-post)

e. Skrivar eg vil anbefale heime er:
Fleirfunksjonsmaskin: skrivar, kopimaskin, skanner og telefaks kombinert i samme enheita.

Modul 1-Oppgåve 136

a. Reglar for kopiering av dataprogram: 
Kopiering av programvare er underlagt Åndsverkloven, og det er ulovleg med mindre den som har opphavsretten gjev tillatelse.
Sikkerhetskopiering er som regel tillatt, men kopiering til privatbruk er som regel forbode.
Ein må kjøpe lisensar som gjev tilatelse til å kopiere og bruke programvaren til eit visst antall datamaskiner.

b. *Lisensavtale: meinast med at ein får rettigheiter til å bruke programvara, inneheld f.eks. ant. brukarar, opphavsrett, ansvar for tap og skade, utleigemoglegheiter og bruk av kildekodar.
* Shareware: kan ein fritt prøve programvara i ein periode, og ein betalar det prog.vara kostar om ein ynskjer den fullstendige versjonen.
* Freeware: (public domain) er programvare som du kan kopiere til så mange maskiner du ynskjer heilt gratis.

c. Det er opphavsrett på informajson som er henta frå internett-tekst, film, bilder og musikk.

d. Ein kontrollerer registreringsnummeret for ein programvare: ved å sjå på omslaget til CD/DVDen,
ein kan også sjå reg.nr. i Hjelpemenyen.
Klikk på: Hjelp, Om.. Ein dialogboks med info om programmet kjem fram.

e. Eks. på personregister der du er registrert er: Folkeregisteret, bank, telefonselskap, forsikring, bokklubb, kunderegister, ansattregister og medlemsregister.

f. Personopplysningsloven: Trådte i kraft i jan. 2001 og skal bidra til å styrke personvernet.
- Behandling av personopplysningar ved bruk av data.
- Datatilsynet er eit uavhengig forvaltningsorgan- skal gje info og råd, uttale seg om nye lover
- Personvernnemnda- avgjer klager over Datatilsynets avgjerdsler.
- Krav til samtykke til beh. av personopplysningar.
- Opplysningane som er lagra må vere rette og ha betydning for virksomheita.
- Du har full innsynsrett. (Feil opplysningar skal rettast eller slettast)
- Virksomheita som samlar inn personopplysningar, har plikt å informere den opplysningane gjelder.
- Sentralt reservasjonsregister mot direkte markedsføring.
- Ein må melde frå til Datatilsynet at ein beh. personopplysningar... Fritatt frå konsesjon er f.eks:
Medl.reg. i foreiningar, kundereister, leverandørregistre, ansattregister, registre i bank og forsikring.
- Ein må søkje Datatilsynet som tillatelse (konsesjon) for å behandle sensitive personopplysningar.
T.d.: politisk holdning, familie, helse, seksuelle forhold.

g. Eks. på datakriminalitet:
1. Svakheiter i programvaren, som gjer at maskina blir lettare tilgjengeleg for angrep.
2. Spionprogram (Spyware)
3. Søppelpost (Spam)
4. Identitetstjuveri (Phishing)
5. Virus, ormar og trojanske hestar (Malware)
6. Innbrot (Hacker)

h. Informasjonssikkerheit: ved å ha eit antivirusprogram som sørger for å forsvare maskina mot virus og anna øydeleggande internett-truslar. T.d. Norton360, Norman Virus Control og Trend Micro.

i. Eit datavirus: inneheld kodar for sjølvkopiering og kodar for bieffekter. Det kan vere å slette filer, endre data, formatere harddisk eller ormar kor program kopierer seg sjølv inntil harddisk eller minne er oppbrukt.

j. Slik unngår du virus:
* Holdningar og kunnskap til den som brukar datamaskina.
* Installere og abommere på eit antivirusprogram/beskyttelsesprogram.
* Rutinar for bruk av ytre lagringsmedier.
* Rutinar for vedlegg som kjem med e-post.
* Kunnskap om kritiske stader på Internett.
* Rutinar for installering av program.

Modul 1- Oppgåve 135

a. Eit administrativt system er:   systemer som brukast til rekneskap, ordre, lager, faktura, lønn og kundestøtte.

b. Steder som bruker billettsystem: er reisebyrå til å reservere flybilletter, leigebil, hotell, andre billettsystem kan vere kino, konsertar, opera, show osv.

c. Folkeregisteret er: alle som blir født i Norge får tildelt fødselsnr. på bakgrunn av fødselsdato og kjønn. Innheld også informasjon om bostedsadr., navneendring, inn-og utvandring. Eks. på brukarar av registeret er: bankar, forsikringsselskap, arbeidsgjevarar, Statens Lånekasse, politiet og forsvaret.

d. AMK: er eit nødmeldesystem for akutt medisinsk hjelp, og innbefatter mellom anna ambulansetenesta. Felles for alle sentralane er 113.

e. Mikrokirurgi: er en operasjonsform der en ved hjelp av datastyrte mikroroboter utfører såkalte kikkhullsoperasjonar.

f. Dataassistert undervisning (CBT-Computer based training): skjer med eit opplæringsprogram som er lagra på f.eks. ein CD. Undervisningsforma er f.eks. nytta innanfor helsevesenet, sjø- og luftfarten, ulike skuleslag og næringslivet.
- Bestemmer sjølv framdrift og innhold
- Repeterer når du vil og kva du vil.
- Opplæring på arb.plassen din.
- Objektive tilbakemeldingar på rett og feil svar.
- Upersonleg undervisning
- Avhengig av datamaskin
- Ikkje anledning til å stille spm.

g. Heimekontor: gjev moglegheit til fleksibel arbeidstid og fordjupning i arbeidet uten forstyrringar av kollegaer. Heimekontoret gjev ingen reiseveg, reisekostnader og reisetid, og kor du bor blir mindre vesentleg. Du får meir kontakt med familien. Ulemper: dårlegare kommunikasjon med jobben, redusert sosial kontakt og mindre kontrollmoglegheiter for arbeidsgjevar.

h. Fordelar med å kjøpe varer på Internett:  Internett har ingen lukningstid, og du kan kjøppe varer når som helst. Det er raskt å samanlikne fleire tilbod, og du kan søkje i heile verda.

Ulemper med E-handel: ein kan oppleve feilleveringar, manglande leveringar og problem i etterkant med å få retta opp eventuelle vanskelegheiter. Betalingsmåtane kan vere usikre.

i. Betalingsmåter ved E-handel:
- Faktura
- kredittkort
- mobilhandel
- betaling via banken
- elektronisk lommebok

j. Situasjonar der datamaskina er bedre egna enn menneske:
* bearbeide store mengder data
* utføre oppgåver som blir gjentatt på same måte
* utføre vanskelege matematiske stk, beregner raskt og riktig
* utføre oppgåver som krever nøyaktigheit og hurtigheit
* kombinere data frå fleire kilder
* utføre oppgåver som krever lang hukommelse
* utføre helsefarlige oppgåver ved hjelp av robotar  (t.d. minerydding)

k. Situasjonar der menneske er bedre egna enn datamaskina:
Menneske kan:
* Tenke
* Være kreativ
* Treffe beslutningar
* Ta skjønn
* Sjå nye moglegheiter og alternative løysingar
* Gjære oppgåver som berre blir gjort en gang, eller sjelden gjentas.
* Ta hensyn til mennneskelege følelsar
* Vurdere når nye situasjonar oppstår.

Modul 1-Oppgåve 134

a. Informasjonsnettverk: innebærer at data sendes mellom dataaskiner i eit nettverk eller via telenettet.

b. Lokalt nettverk (LAN): består av en eller fleire datamaskiner som er kobla sammen i eit datanett.

c. Fordelar ved eit nettverk er at: det gjev fleire samarbeidsmoglegheiter, og delte ressurser kan gje stor gevinst i spart tid og sparte utgifter.
- Lagringsplass
- Fildeling
- Dele maskinvare som skrivarar, modem og scanner.
- E-post
- Felles info., på felles plass
- Køyre felles program. Installere og vedlikeholde på ein stad.
- Sikkerhetskopiering vert enklare.
- Knytter avdelingar sammen.

d. Internett er: eit verdsomfattande nettverk som består av fleire tusen store og små individuelle nettverk og millionar av datamaskiner, Det er ingen eigarar av internett, og kven som helst kan bruke nettet og koble seg til det.

e. Eks. på tjenester internett tilbyr er:
* E-post
* WWW(World Wide Web)
* Nyheitsgrupper og forum
* Chat (MSN)
* Blogg
* FTP-tjeneste- overføre filer
* Kanaler(nyheitsagentar9
* Bildetelefoni (Skype)
* Vanleg telefoni

f. Med E-post kan ein: sende og motta informasjon raskt og direkte til dei personane ein ynskjer.

g. Forskjellen på Internett og Intranett:
Internett:  kven som helst kan bruke nettet og koble seg til det.
Intranett:  er eit lukka internett der ingen andre enn f.eks. ei bedrift med avd. geografisk spredt har tilgang.

h. Ekstranett: er en utvidelse av bedrifa sitt intranett til brukarar utanfor bedrifta, til f.eks. kundar, distributørar og andre samarbeidspartnarar. Tilgang til deler av nettverket via Iinternett ved å oppgi brukarnavn og passord.

i. Telefonnettet: leverer dataløysingar for private, heimekontor, små lokalnett og høghastigheitskommunikasjon mellom avdelingane i landsdekkande og internasjonale bedrifter.

j. Meininga med begrepa analog, digital, modem og overføringshastigheit:
* analog (telefonnett) -  sender tale-eller lydsignaler.
* digital (nett) - tilbyr fleire tjenester parallelt.
* modem - gjer om analoge signaler til digitale signaler, og frå digitale signaler til analoge.
* overføringshastigheit - fortel kor raskt modemet overfører data, og den blir målt i antall bits per sekund  
  (bps eller Mbps)

Modul 1-Oppgåve 133

a. Helsemessige problem som kan oppstå ved bruk av datamaskin er:
Muskulære belastningslidingar, plager knytta til hovud, auge, skuldrar og armar. I mange høve skuldast plagene uheldige arbeidsstillingar.

b. Element og rutinar som kan hjelpe til med å skape eit godt arbeidsmiljø framfor datamaskina er:
Ergonomi-tilpasse maskiner og utstyr til dei fysiologiske forutsetningane hos mennesket.
Tiltak for å bedre arbeidsplassen din:
* Regulerbar stol
* Regulerbart bord
* Avlastningsbord
* Fotkvilar
* Belysning
* Håndleddstøtte
* Underarmstøtte
* Dokumentholdar
* Skjermfilter - fjerner elektronisk stråling.
* Sittestilling
* Skjerm
* Variere arbeidet med mus.
* Hyppige og korte pausar.
* Inneklima, ventilasjon, reinhold, tepper og temperatur.
* Redusere støy.

Modul 1-Oppgåve 131

a. Datamaskina består av følgjande enheter:
* Prosessor
* Minne
* Harddisk
* Separate enheter

b. Arbeidsoppgåvene til ein prosessor:
Prosessoren (sentralenheten) er den elektroniske hjernen i datamask., og den blir også kal for CPU (Central Processing Unit). Prosessoren hentar instruksjonar og data frå minnet (RAM), finner ut kva det betyr og sender vidare til ALU (Arithmetic/logic unit).

c. ROM (Read only memory): er eit minne det berre kan lesast frå, og det beheld infoen sjølv om strømmen blir avslått. Innheld progr. som startar opp mask. og enkelte andre grunnleggande progr.

RAM (Random Access Memory): er datamaskinens arbeidshukommelse så lengje den er tilkobla strøm, informasjonen forsvinn når straumen blir slått av.

d. Krav til skjerm: Størrelse

e. Forskjellige innenheter:
* Tastatur
* Mus
* Berøringsmatte
* Lyspenn
* Joystick
* Mikrofon

f. Typer arkiv en datamaskin har:
* Harddisk
* Diskett
* CD
* Nettverksdisk

g. BIT(Binary Digit): kan enten vere 0 eller 1.

BYTE: en byte består av 8 bit som utgjør ett tegn. str. på f.eks. minnet, nyttar vi begrep som fortel kor mange tegn (byte) de kan lagre.

h. Sikkerhetslager: inneholder en ekstra kopi av data som ligger på datamaskina. Reduserer følgene av ødeleggingar av data som f.eks. brann, straumbrot, tjuveri eller feil utføring av rutinar.

Val av sikkerhetslager: vil være avhengig av lagringskapasitet, pris, lese og skrivehastighet.

i. Reglar for sikkerhetskopiering:  Kopien må lagrast på eit flyttbart lagringsmedium, som f.eks. en zip disk, og oppbevarast på ein annan stad enn maskina.

j. Skrivar typar en kan velge:
* Blekkskrivar
* Laserskrivar
* Fargeskrivar
* Plottar
* Fleirfunksjonsmaskin- skrivar, telefaks, kopimask. og skanner i ett.

k. Scanner: kan du kopiere bilder og tekst inn til datamaskina.

l. Med Kb, Mb, Gb og Tb meinar vi:
* Kb-  Kilobyte
* Mb-  Megabyte
* Gb-  Gigabyte
* Tb-  Terrabyte

m. Tiltak som kan settast i verk for at datamaskina skal spare miljøet er:
å redusere straumforbruket til kvar enkelt pc, skjerm og skrivar. Resirkulerbare deler, toner og blekk kan fyllast på. E-post reduserer papirforbruk. Innsamling av elektronisk avfall.

n. Ekstern harddisk er: flyttbar..

o. Digitalt kamera: er både et kamera og en datamaskin. Du kan sjå resultatet med det samme på LCD-skjerm. Bildeplass er avhengig av minne og bildekvalitet. Bilda kan bearbeidast som e-post, på websider, skrive dei ut, lagre dei og bestille kopiar.